En god høst- og vinterjakke skal tåle både en vindfull oktobermorgen og en kald januardag – uten at du trenger å bytte jakke annenhver uke. Hemmeligheten er ikke å finne den varmeste jakken som finnes, men en jakke som kan bygges på: riktig lengde, riktig fôr og plass til et tykkere lag under når kulden kommer.
Her går vi gjennom hva som gjør en jakke til et godt valg for begge sesonger, hvilke modeller som fungerer, hvordan du velger lengde og fôr, hvordan den skal sitte og hvordan du kler deg under den når temperaturen faller. Til slutt finner du våre favoritter akkurat nå.
Innhold
- Hva er en høst- og vinterjakke?
- Dette må den tåle
- Modeller som fungerer for begge sesongene
- Kort eller lang?
- Slik skal jakken sitte
- Slik kler du deg under når det blir kaldere
- Hurtigguide: hvilken jakke for hvilket vær
- Våre favoritter akkurat nå
- Vanlige spørsmål
- Oppsummering
Hva er en høst- og vinterjakke?
En høst- og vinterjakke er en jakke som er varm nok for den nordiske vinteren, men ikke så tung at den blir for varm i oktober. I praksis betyr det en vattert eller fôret jakke med moderat varme, som du gjør varmere med lagene under i stedet for med selve jakken.
Det er altså et kompromiss – og et smart et. I stedet for å kjøpe en tynn høstjakke og en tykk vinterjakke, får du et plagg som bærer deg fra september til mars i de fleste deler av landet.
Dette må den tåle
- Vind – høsten er ofte mer vindfull enn den er kald. Et tett ytterstoff og en høy krage eller hette gjør størst forskjell.
- Væte – velg et vannavvisende ytterstoff. Skikkelig vanntett trengs bare hvis du går mye i regn; les mer i guiden om regnjakke for dame.
- Kulde – et fleecefôr eller en lett vattering er nok ned mot null grader med en genser under. Under det er det lagene som gjør jobben.
- Bevegelse – du skal kunne sykle, bære bæreposer og løfte armene uten at jakken strammer over ryggen.
Usikker på forskjellen mellom fôr og vattering? Vi forklarer det i guiden fôret eller vattert jakke.
Modeller som fungerer for begge sesongene
Lang vattert jakke med hette. Den mest allsidige modellen. Den dekker rumpa og lårene, har hette for vindfulle dager og en lett vattering som ikke blir for varm i oktober. Med en strikkegenser under tåler den også en vanlig vinterdag. Flere modeller finner du i guiden om pufferjakke for dame.
Fleeceforet skjortejakke. En rutete skjortejakke med fleece- eller teddyfôr er høstens mest brukte ytterplagg. Den passer perfekt frem til de første minusgradene, og kan deretter brukes som mellomlag under en større jakke – eller over en tykk genser på milde vinterdager.
Vattert rutete jakke i lengre modell. Litt lengre og tykkere enn en vanlig skjortejakke, med myk overflate og knappelukking. Et lunt alternativ til den klassiske kåpen, og varmere enn den ser ut. Flere rutete modeller finner du i guiden rutete jakke for dame.
Teddyjakke. Varm, myk og lett – men sårbar for væte. Se guiden om teddyjakke for dame hvis du heller mot den.
Kort eller lang?
For en jakke som skal tåle både høst og vinter, er lengden det viktigste valget. En lang jakke som dekker lårene er merkbart varmere enn en kort med samme fôr, rett og slett fordi den beskytter mer av kroppen. En kort jakke gir mer bevegelsesfrihet og ser finere ut til vide bukser, men krever varmere bukser når det blir kaldt.
Tommelfingerregel: står du mye utendørs, venter på bussen eller går langt – velg lang. Sykler du eller går mest korte strekninger – velg kort eller mellomlang. Vi sammenligner fordeler og ulemper mer inngående i guiden kort eller lang vinterjakke.
Slik skal jakken sitte
- Prøv med en tykk genser under. Det er slik du kommer til å bruke den i januar. Går den ikke igjen over en strikkegenser, er den for liten.
- Skuldre: sømmen skal ligge ved skulderkanten eller rett utenfor. Strammer det når du krysser armene foran deg, trenger du en størrelse opp.
- Ermer: skal dekke håndleddet selv når du strekker frem armene.
- Hette: skal kunne trekkes opp over håret uten å hindre sikten til sidene.
Mer om passform på ytterplagg i guiden hvordan skal en kåpe sitte – de samme prinsippene gjelder jakker.
Slik kler du deg under når det blir kaldere
Det som gjør en høst- og vinterjakke varm i desember, er ikke jakken, det er lagene:
- September–oktober: t-skjorte eller tynn langermet genser. Jakken åpen på solfylte dager.
- November: en strikkegenser eller fleecegenser under. Skjerf på vindfulle dager.
- Desember–februar: et varmt superundertøy eller en tynn ullgenser nærmest kroppen, en strikkegenser over, og varme bukser. Lue og votter gjør mer enn du tror.
Hele prinsippet bak lag-på-lag-prinsippet finner du i guiden lag på lag. Glem ikke føttene – se vår guide om vintersko for dame.
Hurtigguide: hvilken jakke for hvilket vær
| Temperatur | Jakke | Under jakken |
|---|---|---|
| +15 til +8 °C | Fleeceforet skjortejakke | T-skjorte eller tynn genser |
| +8 til +2 °C | Vattert rutete jakke eller lang vattert jakke | Strikkegenser |
| +2 til −5 °C | Lang vattert jakke med hette | Strikket + skjerf |
| Under −5 °C | Lang vattert jakke eller en skikkelig dunjakke | Superundertøy + strikket, lue og votter |
Våre favoritter akkurat nå
Tre jakker som tar deg gjennom både høsten og vinteren:
- Elegant lang vinterjakke med isolert pufferdesign – lang, vattert modell med hette og markert midje. Dekker lårene og er vår favoritt når det blir skikkelig kaldt. Finnes blant annet i grønt, sennepsgult og sort.
- Emma rutete fleeceforet høstjakke med hette – rutete skjortejakke med mykt fleecefôr og hette. Perfekt fra september til de første minusgradene. Finnes i flere rutemønstre, fra rosa og beige til sort og blått.
- Sofia vattert høstjakke med rutete mønster – lengre, myk rutete jakke med knappelukking og brystlommer. Lun til jeans og pologenser.
Ordene pufferjakke, dunjakke og vattert jakke brukes ofte om samme plagg, men de betyr ikke det samme. Puffer beskriver formen, altså vatteringen i sydde kanaler, mens dun beskriver fyllet, og vattert jakke er det generelle norske ordet. Vi forklarer forskjellene i hva er en pufferjakke.
Vanlige spørsmål
Kan man ha samme jakke på høsten og vinteren?
Ja, hvis du velger en vattert eller fôret jakke med moderat varme og bygger på med lag under når det blir kaldere. Bor du i Nord-Norge med lange perioder under −10 °C, trengs det imidlertid ofte en skikkelig vinterjakke også.
Hvilken lengde er best på en høst- og vinterjakke?
En lang jakke som dekker rumpa og lårene er varmest og gir mest bruksverdi gjennom vinteren. En kort jakke gir mer frihet, men krever varmere bukser.
Hvor varm skal en høst- og vinterjakke være?
Passe varm – den skal ikke være for varm i oktober. Fleece eller lett vattering holder lenge, ettersom du gjør den varmere med gensere under ved behov.
Skal jakken være vanntett?
Vannavvisende holder for de fleste. Et vannavvisende ytterstoff tåler yr og snø. Går du lange strekninger i pøsregn, er en separat regnjakke bedre.
Hvilken størrelse skal jeg velge?
Prøv jakken med en tykk strikkegenser under. Går den igjen uten å stramme over ryggen og skuldrene, har du riktig størrelse.
Oppsummering
En god høst- og vinterjakke er ikke den varmeste jakken, men den mest fleksible. Velg en lang vattert modell hvis du står mye ute, en fleeceforet skjortejakke hvis du vil ha noe lett for høsten, og bygg varmen med strikketøy, skjerf og lue når vinteren kommer. Prøv alltid med en tykk genser under – så kommer du til å bruke den i januar.
Finn din favoritt blant våre høstjakker for dame – med fri frakt innen Sverige.
